Nye bilder av gullet!

Ja nå har vi ventet lenge på ny rapport! Den siste rapporten vi fikk med tildelingen var skrevet i november, og da hadde de ikke noe spesifikt om Stefan, bare generelt om flommen som hadde vært i Thailand. Så de nyeste opplysningene om ham var fra august ifjor - det er jo evigheter siden! Vi fikk syv nye bilder, og han er så fiiin! Jeg smelter. Og så kunne de fortelle om en glad og aktiv gutt som elsker å spille fotball, er sosial og har mange venner. Nå i mai skal han begynne i barnehage. Det tenker jeg at kan være positivt. Vet jo ingenting om kvaliteten på barnehagene der nede da, men håper det blir okei. Forhåpentligvis skal han ikke gå der mange måneder, for han skal jo hjem til oss! Kan knapt vente... Har dessverre ikke lov å publisere bilder av ham på nettet ennå, men det kommer etter at vi har hentet ham.

På tide å vekke denne bloggen til live igjen?

Tenkte det kunne være greit å ha en plass å skrive litt om adopsjonen. Foreløpig er det jo ikke all verden å melde, i og med at vi ikke kan legge ut bilder av lille prinsen ennå. Men det kommer spennende tider før vi aner det, og da må vi jo holde folk oppdatert;-) Dessuten synes jeg det er greit å ha disse minnene nedskrevet for senere tider.

En liten kort oppsummering av ståa først:
I slutten av november-11 fikk vi et brev i posten, der det sto noen korte linjer om en gutt på tre år fra Thailand som trengte foreldre. Han hadde hatt en litt tøff start på livet, og var av den grunn noe forsinket i utviklingen. Femten måneder gammel kom han til en fantastisk fosterfamilie hvor han fikk masse omsorg og kjærlighet. Fra da av begynte han å utvikle seg raskt, og ble snart en trygg og glad gutt.
Vi bestemte oss for å sende en søknad om å få adoptere denne gutten, og den 12. januar-12 var det møte i det som heter Faglig Utvalg, der skulle det avgjøres om vi fikk gutten eller ikke. Dere kan nok tenke dere at det var en del sommerfugler i magen når denne datoen nærmet seg. Telefonen var aldri langt unna, og jeg skvatt til hver gang den lagde en lyd. Men det kom ingen telefon fra adopsjonsforeningen denne dagen. Pga at FU måtte jobbe utover kvelden fikk vi ikke vite resultatet før dagen derpå, fredag den trettende.

Jeg husker godt den følelsen det var da telefonen ringte kl 11. Jeg var på jobb i barnehagen, vi satt alle sammen i en felles samlingsstund. Da mobilen begynte å vibrere i hånden min, hoppet jeg opp og forsvant ut av rommet som et lyn. Skjelven og vanvittig spent tok jeg den: "Hallo..?" "Gratulerer som trebarnsmamma", lød det i andre enden. Og så husker jeg ikke mere fra den samtalen. Nå var det bare å roe nervene, samle seg litt og ringe mamma. Når fellessamlingen var ferdig, stakk jeg hodet inn for å gi mine kolleger et hint. De visste veldig godt hvilken samtale dette var, og hadde nok lyst å høre svaret. Jeg behøvde ikke å si ett ord, de leste det ut av ansiktet mitt. Det ble mange gode klemmer på meg, og etterhvert presset tårene på.

Deretter pakket jeg sakene mine og kjørte hjem for å se på bildene som lå klar i innboksen min. Det er helt ubeskrivelig den opplevelsen der, vi satt meg og Dag Helge sammen i sofaen og åpnet den første av 8 mail fra Verdens Barn. De hadde alle sammen navnet "Her er han!" Og sakte, sakte åpnet bildet seg og vi kunne nyte synet av en helt ufattelig skjønn gutt!

Ikke så masse å melde for tiden

...derfor vurderer jeg å legge ned hele bloggen. Er liksom ikke så masse spennende å skrive om for tiden, ikke bygger vi hus og ikke er vi i noen adopsjonsprosess. Lar den være som den er en stund til, i tilfelle bloggelysten plutselig kommer tilbake. Men ikke forvent noe særlig aktivitet her med det første...

Takk til alle kjente og ukjente lesere, og takk til alle som har tatt seg tid til å kommentere - det er alltid så kjekt!

Fiskelykke

Vi var på besøk til min lillesøster Merethe her for noen dager siden. De bor jo så nær sjøen, så da måtte vi ned i fjæren og prøve fiskelykken. Toril, som bor like ved, hadde noen geniale hjemmelagde fiskestenger som vi fikk låne, og attpåtil fikk lov å ta med hjem til odel og eie etterpå!

Først må vi finne noe som kan brukes til agn. Sneglehus var best, fant vi ut.

Julian var kjempetålmodig, og fikk 10 fisk! Lucas var ikke fullt så utholdende, som bildet viser. Kan ikke stå for lenge i ro, det er kjedelig. Men han fikk da 4 småfisk tilslutt, så det var stas kan du tro.

Weeee, se så fin fisk jeg fikk! Ta den mamma, ta den! Han spreller sånn!

Her er litt av fangsten. Fikk mange etter dette bildet ble tatt.

Kusine Kiara er glad i Lucas, her får han en god hadet-klem.

Første skoledag

Har du sett en så stolt og kry skolegutt før?

Her trasker min lille gutt avgårde til skolen. Veldig stas, men også litt vemodig (synes mammaen)

Julian er så klar for skolen som man kan få blitt.

Rektor hilser på.

Deilige august-dager

Vi har hatt noen fine, varme sommerdager nå i det siste. Typisk at det kommer en varmebølge rett før skolestart. De fine dagene har vi nytt på ulike badeplasser her på øyen vår. Her ser dere Julian og gjengen som leter etter krabber på Kårtveitpollen.

Ser ut som en elv i India eller noe sånt, vannet så skikkelig brunt ut på dette bildet. Det var ikke sånn i virkeligheten. Skal si barna koste seg uti, det har ikke vært så mye bading i sjøen denne sommeren.

Her er vi på Tofterøy. Lucas har lært seg å svømme, og er veldig stolt av det. Riktignok med både badering og armringer, men hvem bryr seg vel om en sånn bagatell???

Julian i fullt firsprang på Tofterøy

Noen søte små som koser seg i sommervarmen. Lucas, Preben, Theodor og Julian.

Her er vi med familien Fliermann på båttur. Vi fant en idyllisk sandstrand på Austevoll hvor vi gikk i land.

Theodor og Lucas liker seg på sjøen!

Litt lilla lyng

Her på Sotra er det så masse nydelig lyng i august! Rett utenfor huset vokser det i store mengder, det er bare lilla så langt øyet kan se! Da må jeg ut og plukke litt iblant...

Pynter opp i vinduskarmen. Og best av alt - det er gratis, he he...

Denne fine lyngkransen er det Helena som har laget. 

Tar med dagens gullkorn til slutt. Vi kjører bil, og Lucas på 4 år sitter og ser ut vinduet. 

"Oi, der er en køyseng!" roper han plutselig idet vi kjører gjennom et gårdstun. 

"En køyseng ute?" spør jeg. 

"Ja, KØYSENG sa eg!"(Litt irritert) 

"Mamma skjønner ikke hva du mener", er svaret han får. Da sier han noe som får det til å demre for meg:

 "Jo, sånn køyseng som gynger i trærne. Sånn som vi hadde i gamlehuset".

" A-ha, du mener hengekøye?"

"Ehe, ja hengekøye var det..."